Publicité

Morisien dan lekol

18 novembre 2003, 20:00

Par

Partager cet article

Facebook X WhatsApp

lexpress.mu | Toute l'actualité de l'île Maurice en temps réel.

<B>- Lang oryantal </B>

Dan lespri dimoun par lang oryantal nou'le dir bann diferan lang sorti Lenn ek Pakistann (Hindi, Telegou, Tamil, Marathi, ourdou etc. ), Lasinn (Haka, Kantone, Mandarin) me osi Arab ki sorti dan Moiyin Oryan. Eski li korek met Arab dan mem kategori ki bann lang Indien ousa Sinoi? Lot kestion ki souiv se eski kapav met Morisien dan sa group la?

- Lang ansestral

Ar term Lang Ansestral 'si ena problem. Si enn lang ansestral li enn lang ki nou anset (nou gran dimoun) ti koze, Hindi, Arab ek Mandarin perdi sa tit la me Franse ek Morisien zot rant kare-kare dan sa kategori la. Mo granparan kote mo mama ti koz Morisien. Mo paran ti toultan koz Morisien ar zot zanfan. Mo zanfan zot lang maternel li Morisien ki osi lang maternel mo tizanfan. Sekife Morisien li lang maternel dan mo fami depi omoin sink zenerasion.

Aster enn lot problem dres latet. Franse ek Morisien zot pa zis ansestral. Franse li osi enn lang internasional e anplis li ena enn valer lang semi-ofisiel ki dominn media inprime ek odioviziel.Morisien dan so kote li osi enn lang nasional de-facto (lang ki 99% popilasion lil Moris servi kouma premie ousa deziem lang) mem si li pa ankor gagn sa tit la de-jure.

- Lang idantite/etnik

Kikfoi li pou meyer si nou apel sa bann lang la Lang Idantite ousa Lang Etnik. Enn problem pou reste parski Morisien ek Franse zot etnik ek sipraetnik anmemtan. Me sa pa bizin tro fatig nou latet parski enn lang vivan ek dinamik li kapav ena plizier fonksion.

- Lang dan lekol

Isi nou pou konsider sitiasion dan Lil Moris me pa dan Repiblik Moris. Pli anba nou pou get spesifisite Rodrig ek Agalega etc.

Boukou Morisien anbrouye kan pe diskit problem langaz dan lekol. Akoz sa li neseser ki nou defini bien klerman sak term teknik ki nou servi. Ninport ki lang kapav ena diferan fonksion dan lekol: fonksion mediom, fonksion size, fonksion sipor.

- Lang mediom

Enn lang medion se enn lang ki servi pou aprann lir, ekrir ek konte dabor e ansouit pou aprann lezot size kouma EVS, Siyans, Lekonomi, Zeografi etc. Servi li osi pou tes ek lekzamin. Dan Lil Moris kouma dan Repiblik Moris se Angle ki mediom.

- Lang size

Lang size se enn lang ki nou aprann koze, lir ek ekrir. Li kapav enn lang etranzer kouma Alman, Italien, Espagnol etc. ousa enn lang idantite/etnik kouma Hindi, Mandarin, Tamil, Telegou, Marathi, Ourdou, Arab etc. Isi li inportan note ki bann lang idantite/etnik ki laloi rekonet, zot anfet bann lang etranzer me parski dimoun finn devlop enn loiyote pou zot li preferab met zot dan enn kategori spesial pou rezon sosio-politik, pli presizeman rezon ideolozik.

- Lang sipor

Enn lang sipor se enn lang ki nou servi kan lang mediom pa pe fonksione. Parfoi profeser servi Franse me pli souvan se Morisien ki vinn osekour lansingnman kan kominikasion dan lang medion anpann. Sa li pa nouvo ditou. Kan moi mo ti dan lekol primer dan Goodlands ek Quartier Militaire mo bann profeser ti oblize servi Morisien kom sipor. Antan ki profeser Angle ek Literatir Angle dan lekol segonder, souvan mo ti bizin servi Morisien pou explik bann nouvo konsep pou ki bann explikasion an Angle pa glise kouma dilo lor fey sonz. Itilizasion Morisien kom sipor li enn pratik bien kouran dan laplipar bann lekol ek kolez dan Repiblik Moris. Mem dan Liniversite Moris lang sipor parfoi neseser. Mo pe koz par experyans. Fodepa nou fer kouma tang! FER KOUMADIR PROBLEM PA EKZISTE.

- Detroi lezot term

Li osi inportan isi ki nou konpran bien sertin term ki dimoun servi bonavini kouma lang maternel, lang nasional, lang ofisiel, lang etranzer.

  • Lang maternel se premie lang ki enn zanfan aprann parski so paran, so fami, dimoun dan landroi kot li reste servi sa lang la dan zot aktivite toulezour. Pre 80% dimoun dan Lil Moris koz Morisien kouma lang maternel. 15% servi Bojpouri e 4% Franse. 20% ki koz enn lot lang kouma lang maternel servi Morisien kouma zot deziem lang. Savedir preske 100% dimoun dan pei Moris itiliz Morisien soi kom premie lang (L1) ousa kom deziem lang (L2).

  • Lang nasional se enn lang atraver lekel enn gran mazorite dimoun dan enn pei konsiaman e/ou inkonsiaman desinn e skilpte zot idantite. Dapre mo obzervasion sa lang la se Morisien mem si pa ena laloi ki dir sa. Enn zour, pa enn zour laloi la pou vini.

  • Lang ofisiel se lang ki servi pou ekrir laloi, pou administre pei. Souvan li osi mediom ofisiel dan ledikasion. Dan Repiblik Moris sa lang la se Angle.

  • Lang etranzer se enn lang ki dimoun pa servi dan zot lavi toulezour me ki zot aprann pou kominik ar etranze, ousa pou bann rezon profesionel e/ou emosionel. Tou bann lang ki montre dan lekol zot bann lang etranzer. Mem Franse li enn lang etranzer pou mazorite Morisien.

Sa tablo la donn nou enn rezime sitiasion ki nou finn dekrir lao.

- Dan Rodrig

Dan Lil Rodrig sitiasion lingwistik li boukou pli sinp. Rodrige li lang maternel 100% popilasion, me kouma dan Lil Moris li ni mediom, ni size. Nou bizin espere ki lotonomi pou permet Rodrige devlop enn politik lingwistik pli rezonab ek efikas afin ki zanfan gagn lekipman neseser pou partisip dan modernizasion zot rezion. Enn bilingism reel Rodrige/Angle se obzektif ki bizin vize dapre nou. Mem zafer pou Agalega.

- Morisien : size ousa mediom ?

Parmi bann defenser Morisien ena ki panse ki si introdir lang la kouma enn size dan primer ena risk ki li tas lor poto e zame li pa pou vinn mediom. Danze la ekziste me nou koir ki ler introdir li kom size bann zanfan ki soizir li pou avans telman vit dan domenn literesi ki so potansiel pedagozik pou vinn plis kler dan lespri dimoun. Anplis ki sa, enn foi ki li'nn rant dan klas so prestiz pou sitan grandi ki li pou pli fasil pou fer paran konpran so linportans dan devlopman bann zanfan Morisien. Nou panse ki ler fer li rant kouma size li pou enn ti pa dan bon direksion parski sa pou permet prepar terin pou enn veritab reform dan sistem ledikasion. Ziska ler dimoun pa konpran ki premie obzektif ledikasion primer se literesi e non pa aprann lang etranzer. Li osi inportan ki nou opte pou enn bilingism reel Morisien/Angle, lakle nou devlopman, olie perdi letan ar bann lide vag ki anpes nou zanfan avanse. Peyna lavenir dan priye mit ousa maya ki enn lasenn ki amar nou lespri.

- Enn soue

Mo souete ki sa ti ese la pou kapav ed paran, profeser ek lider politik dan Repiblik Moris pran enn bon desizion dan lintere nou zanfan. Bien sir kan finn pran desizion la pou ena enn gran travay pou fer pou met reform la an pratik.

- Kestion grafi

Zordi zour grafi li nepli poz okenn problem sirtou depi ki enn gran institision renome, Leglz Katolik, finn opte pou enn grafi ki so lagazet, La Vie Catholique, itilize. Anplis fode pa bliye ki sa grafi la finn itilize par enn tiim konpoze par diferan sansibilite kretien pou tradir Levanzil dapre Sin Mark. Bann militan Ledikasyon Pu Travayer finn adopte enn latitid bien konsilian ek ouver. Boukie Banane, websayt literatir an Morisien (http://pages.intnet.mu/develog) servi sa grafi la. Ler Morisien rant dan lekol li pou bien fasil trouv enn solision konpromi pou donn satisfaksion tou dimoun.

BIZIN VOLONTE POLITIK.

- Gramer ek liv exersis

Ena plizier letid lor gramer Morisien ki finn fini fer. Li pou bien fasil prepar enn version elemanter pou servi dan lekol primer. Preparasion liv an Morisien pou zanfan preprimer, ek primer li pa pou pran boukou letan si Leta Repiblik Moris pa fer piner. Tou manier ena boukou volonter ki pou donn koudme.

- Materyel pou lir, sante etc

Sa pa manke. Ena materyel Playgroup, LPT, ABAIM, Boukie Banane etc. Kan lang Morisien rant dan lekol bann ekrivin pou plis motive pou ekrir liv pou zanfan an Morisien. Kikfoi nou pou dekouver nou prop J.K Rawling. Kifer non! Bann artis pa pou tike pou prodir sante ek tizistoir pou zanfan. Kreativite pou kas lasenn e liber limazinasion. Sa pou amenn enn gran fedartifis artistik long-dire. Marke, garde !

- Formasion profeser

Sa sekter la pou dimann pli boukou zefor parski dan Repiblik Moris nou pa ena experyans ek konpetans dan montre zanfan lir ek ekrir zot lang maternel. Nou debrouye dan montre literesi dan lang etranzer. Pedagozi literesi an Morisien li obligatoirman diferan. Dan sa domenn la 'si nou tou nou kapav marye pike pou ki zanfan Repiblik Moris sort gagnan.

- Konklizion

Depi boukou banane ena dimoun pe travay lor la, pe prepar terin. Ler pou pran desizion finn vini. Eski nou bann lider politik ase machour? Ousa zot zis macho?

Dev Virahsawmy

Publicité